FIAN

Right to Food and Nutrition Watch 2010: LAND GRABBING AND NUTRITION: CHALLENGES FOR GLOBAL GOVERNANCE

Her er årets rapport fra Right to Food and Nutrition WATCH. Tittelen er Land Grabbing and Nutrition – Challenges for Global Governance, og tar for seg effekten av landran på lokalbefolkningens helse og ernæring.  

Vi håper du vil få nytte av å lese den!

Generalsekretær i FIAN International Flavio Luiz Schieck Valente har skrevet innledningen til rapporten, som du kan lese på norsk her:

Rapporten er delt inn i to deler og tar i den første delen for seg en rekke artikler som omhandler oppdaterte politiske tilbakemeldinger på finans-, mat- og ernæringskrisen rundt om i verden. Det er lagt størst vekt på den globale styringen av verdens matsystem og utøvelsen av landran.

Den andre delen av rapporten tar for seg landstudier som illustrerer lovbrudd på retten til mat og ernæring. Dette året fokuseres det særlig på saker som involverer landran i Afrika, Asia og Latin Amerika.

Den første artikkelen demonstrer det akutte behovet for nye styringsmekanismer for å reversere trenden av økende sult og for å stoppe internasjonale og nasjonale avgjørelser som bidrar til å videreføre og øke antallet sultende og underernærte. Utviklingen av et rettighetsbasert globalt rammeverk for matsikkerhet og ernæring er forventet å være i sentrum for en prosess som vil promotere en global policy-koordinasjon. Dette kommer i etterkant av at reformen i komiteen for matvaresikkerhet ble ratifisert i november 2009.

For å illustrere regionale responser til matkrisen, forklarer den andre artikkelen hvordan det Afrikanske nettverket til retten til mat (AnoRF), et nettverk av nasjonale koalisjoner, gjennomfører vurderinger av nasjonale lovverk og sammenligner dem med de frivillige retningslinjene til retten til mat i FAO. Denne prosessen bidrar til å identifisere hull i lovverket for å hjelpe å oppnå ønskede reformer.

Linken mellom krav fra sivilsamfunn verden rundt for å påvirke myndighetene til å øke investeringer i matsystemet og øke landbruksproduktiviteten gjennom forbedret infrastruktur på landsbygda og markedsadgang for småskala bønder er diskutert i den tredje artikkelen.

Realiseringen av rett til mat og ernæring er spesielt utfordrende for mennesker som lever med HIV/AIDS. Den fjerde artikkelen gir detaljer på spesifikke virkemidler som, i tillegg til å forsvare deres tilgang på jord, mat og sosial beskyttelse, prøver å bistå dem med akseptabel ernæring gjennom spesielle omsorgspakker.

Den femte artikkelen argumenterer for at virkemidler ikke bare burde fokusere på utfallet, men også prosessene som fører til at visse utfall oppnås. Det nye paradigmet for anvendt ernæring burde innlemme en tilnærming til menneskerettigheter. Det nåværende, aksepterte paradigmet prioriterer investeringer i ernæring. Dette reflekterer en individorientert, åpen markedsideologi; mens en rettighetsbasert tilnærming bifaller en kollektiv, offentlig helse og demokratisk ideologi.

Hele omfanget av landran, voldeligheter i forbindelse med flytting av befolkning, og voldelige konflikter på bakgrunn av dette, turisme, prosjekter tilknyttet infrastruktur, rask urban utvikling og utvikling av biodrivstoff er foreløpig ukjent, men mest sannsynlig veldig stort.Undersøkelser FAO har gjort viser at i løpet av de siste tre årene har hele 20 millioner hektar land blitt leid/solgt ut til utenlandske interessenter, i Afrika alene.

Regjeringer bør oppfylle sine forpliktelser til å beskytte retten til mat og ernæring gjennom å regulere private aktiviteter som bidrar til å forverre sult og underernæring som igjen fører til brudd på menneskerettighetene. Nåværende initiativer støttet av FN etablerer etiske retningslinjer for frivillig selvregulering av internasjonale jordoppkjøp fra privat sektor og blir ansett som utilstrekkelig av sivilsamfunnet. I stedet, som beskrevet i den 6 artikkelen, tar sivilsamfunnet og sosiale bevegelser til orde for obligatoriske og strenge statlige reguleringer av finans- og landbruksinvestorer.

Den neste artikkelen, skrevet av Olivier De Schutter, framlegger en rekke teser for å tillate landbruksinvesteringer i bekjempelsen av fattigdom og å kunne nyte retten til mat og ernæring. Tesene kan oppsummeres slik:

-offentlig politikk bør orientere landbruksinvesteringer mot utvikling og inntekter for de fattige på landsbygda

-landbruksinvesteringer bør være en del av fattigdomsreduksjonen og strategier myntet mot retten til mat.

-menneskerettighetene bør fungere som et rammeverk og guide landbruksinvesteringer og styrke deres bærekraftighet. Ethvert tiltak bør utføres for å hindre at landbruksutvikling øker konkurransen mellom storskala og småkala landbruk, noe som alltid får negative effekter for den sistnevnte.

Del to av denne utgaven av WATCH fokuserer på konsekvensene av landran i utviklingsland. Den gir også en vurdering av situasjonen rundt retten til mat og ernæring i Burkina Faso og Colombia, så vel som virkningen av den økonomiske krisa på retten til mat i Spania.

Medlemmene av the Right to Food and Nutrition WATCH håper at lesere vil bruke denne publikasjonen som et effektivt verktøy til å argumentere for retten til mat og ernæring for sårbare samfunn og å styrke menneskerettighetsbaserte strategier for å overvinne sult og underernæring.

24 Responses to “Land Grabbing and Nutrition – Challenges for Global Governance”