Individuell klagemekanisme for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Staters forpliktelser

Ved å undertegne menneskerettighetene og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har statene juridisk forpliktet seg på å oppfylle rettighetene som er nedtegnet i disse konvensjonene.

Tilleggsprotokollen – En individuell klagemekanisme

Offer for tortur eller folk som har mistet ytringsfriheten sin har lenge kunnet klage til FN. Men om du blir tvangsflyttet eller ikke har tilgang til mat har du ikke hatt samme muligheten til å klage. 10. desember 2008 vedtok generalforsamlingen i FN en tilleggsprotokoll (GA resolution A/RES/63/117) til konvensjonen om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen). Tilleggsprotokollen ble åpnet for undertegning september 2009. Dette innebærer at det nå opprettes en internasjonal individuell klagemekanisme for brudd på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Ratifisering av protokollen

Alle stater som har undertegnet ØSK-konvensjonen er forpliktet til å sende inn rapporter til ØSK-rådet om hvordan ØSK rettighetene blir implementert. Men frem til nå har det ikke vært en internasjonal klagemekanisme for indiviuelle klager, dermed har individet måttet klage til staten, som i mange tilfeller er den instansen som utfører overgrepet, ikke beskytter offeret. Tilleggsprotokollen som nå er vedtatt åpner for dette, forutsatt at land undertegner. Norge er forløpig i en prosess der de vurderer hvorvidt Norge skal undertegne tilleggsprotokollen. FIAN mener at Norge må ha tillit til at FNs kommiteer tolker internasjonale lovtekster på fornuftig vis og følgelig undertegner tilleggsprotokollen.

FIAN deltar i en internasjonal koalisjon i arbeidet om tilleggsprotokollen. Les mer her. (http://www.opicescr-coalition.org//)

”Rettighetsbasert tilnærming” er det store moteordet innenfor FN-systemet og for mange frivillige organisasjoner. I forkant av rettighetstilnærmingen var det opp til myndighetenes og organisasjonenes veldedighet og velvilje å identifisere fattiges behov og komme med løsninger utenfra for hvordan behovene bedre kunne tilfredsstilles. Ved å ha en rettighetsbasert tilnærming er dette grunnleggende bistandssynet endret. Nå forholder vi oss til de bindene juridiske forpliktelsene stater har underskrevet. Disse forpliktelsene krever at enkelte behov, som for eksempel mat, vann og husly, må møtes med politiske tiltak. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å bruke maksimalt av sine tilgjengelige ressurser for å hindre at folk lider av sult og feillernæring. Gjør de ikke det er det brudd på internasjonal lov – brudd på menneskerettighetene. FIAN har alltid hatt en rettighetsbasert tilnærming. Våre underskriftskampanjer har vært basert på konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Vi har vist til myndighetenes forpliktelser i forhold til konvensjonen for at de skal oppfylle befolkningens grunnleggende rett til mat. Det var derfor med stor glede vi så at FNs Generalforsamlingen i 2008 vedtok at brudd på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som grunnleggende rettigheter til mat, vann, et hjem, utdanning og utvikling, endelig skal kunne prøves av en internasjonal komité. Det betyr at en person eller en gruppe kan klage på brudd på sine rettigheter internasjonalt, slik man lenge har hatt mulighet til når det gjelder for eksempel ytrings- og trosfrihet. Dette er et stort fremskritt i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet, som FIAN har jobbet for i mer enn 15 år. Men vi ble desto mer overrasket/skuffet da Norge, som er kjent for å ha en høy profil i FN som menneskerettighetsforkjempere ikke ønsker å ratifisere protokollen. Ved å ratifisere godkjenner norske myndigheter at en internasjonal komiteen kan vurdere om enkeltpersoner eller grupper opplever brudd på retten til bolig, helse osv i Norge. Ved å prioritere nasjonal selvråderett foran FNs menneskerettighetssystem, bidrar Norge til å svekke FN. Det setter oss også i samme kategori som en del land vi normalt ikke ønsker å sammenlikne oss med. Retten til mat, vann, utdanning, helse og bolig brytes i stor skala over hele verden. 960 millioner mennesker lider av sult og feilernæring. 1,2 milliarder mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann. En internasjonal klagemekanisme vil ikke bøte på all uretten som finner sted. Likevel sender FN nå et viktig politisk signal om at alle har rett til å bli hørt når deres rettigheter brytes. Norske myndigheter derimot sender et signal om at vern av menneskerettighetene nå er blitt mindre viktig enn tidligere. Derfor vil FIAN, i samarbeid med andre frivillige organisasjoner, i 2009 ha hovedfokus på å få norske myndigheter til å ratifisere protokollen. Signaleffekten ved at Norge ikke underskriver, undergraver FIANs arbeidsmetoder. Dersom Norge ikke anerkjenner FN-systemet, blir det vanskeligere å legge press på andre myndigheter å respektere menneskerettighets-konvensjonene.

Menneskerettighetserklæringen (1948)
Universal Declaration of Human Rights
Artikkel 25
Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Konvensjonen om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen) (1966)
International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights
Artikkel 11
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet.
2. Konvensjonspartene, som anerkjenner den grunnleggende rett for alle til å være trygget mot sult, skal, hver for seg og gjennom internasjonalt samarbeid, treffe de tiltak, innbefattet utarbeidelsen av konkrete programmer, som er nødvendige:
a) For å forbedre metodene for fremstilling, oppbevaring og distribusjon av matvarer ved fullt ut å utnytte den tekniske og vitenskapelige kunnskap, ved å spre opplysning om ernæringsprinsippene og ved å utvikle eller for bedre jordbruksmetoder slik at den mest mulig effektive utvikling og utnyttelse av naturrikdommene kan oppnås;
b) For å sikre en i forhold til behovet rimelig fordeling av verdens matvare forsyning, idet det tar hensyn til så vel matvareimporterende som -eksporterende lands problemer.

General Comment 12 til ØSK-konvensjonen (1999)
General Comment 12 er the Committee on Economic, Social and Cultural Rights sin tolkning av artikkel 11 i ØSK-konvensjonen om retten til mat.

http://www.escr-net.org/resources_more/resources_more_show.htm?doc_id=425234

http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/0/3d02758c707031d58025677f003b73b9

http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/0/974080d2db3ec66d802565c5003b2f57?Opendocument

Barnekonvensjonen (1989)
United Nations Convention on the Rights of the Child
Artikkel 24(2)(c)
Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å: …
c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning,
Artikkel 27(3)
I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig.

Kvinnekonvensjonen (1979)
Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women
Artikkel 12(2)
Uhindret av bestemmelsene i paragraph 1 i denne artikkel skal de deltakende stater trygge kvinner egnete helsetjenester i samband med graviditet, fødsel og tiden etter fødselen og sørge for gratis pleie der det trengs, så vel som riktig ernæring under graviditet og amming.

Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006)
Convention on the Rights of Persons with Disabilities
Artikkel 25(f)
Helse
Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til den høyest oppnåelige helsestandard uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til helsetjenester som tar hensyn til de to kjønns egenart, herunder helserelatert rehabilitering. Partene skal særlig:
f) hindre diskriminerende nektelse av helse- og omsorgstjenester, eller mat og drikke, på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Artikkel 28(1)
Tilfredsstillende levestandard og sosial beskyttelse
1. Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold, og skal treffe hensiktsmessige tiltak for å trygge og fremme virkeliggjøringen av denne rettighet, uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Protestmarsj i Orissa, India

Grasrotbevegelsen Ekta Parishad, som jobber for å beskytte jordrettighetene til fattige bønder, arrangerte en massiv aksjon i form av en Yatra (marsj) i Orissa i starten av året. Aksjonen var et svar på alle menneskerettighetsbruddene i området. Aksjonen hadde som mål å dokumentere brudd på menneskerettigheter, mobilisere de berørte landsbyene og fremme krav om handling fra myndighetene. Særlig med tanke på jordreformer og jordtildeling.

Marsjen fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom FIAN’s brevaksjon og førte uten tvil til et press på lokale myndigheter. Gjennomføring av marsjen, hvor hovedparolen lød “Gi oss land først så vil vi stemme”, førte til at delstatsminister Navain Patnaik umiddelbart kontaktet Ekta Parishad. Et forhandlingsmøte ble holdt samme kveld, og Patnaik sa seg enig i å støtte en helt sentral “ti punkts plan” om felles tiltak for å overvåke jordreformer og jordtildelinger. Denne beslutning ble offentlig bekreftet av Patnaik da han henvendte seg til en forsamling på 3000 fremmøtte i Bhubaneshwar. Resultatet fra det nasjonale valg ble samtidig offentliggjort, og Patnaik ble gjenvalgt.

Vi har fortsatt ikke alle detaljer om hvordan saken har utviklet seg videre. Det er vanskelig å si hvor stor innflytelse FIAN’s aksjon har hatt da mye hendte parallelt. Men utvilsomt har FIAN’s kampanje hatt en innflytelse.

Bønder får tilbake land i Brasil

Ciricao natur-reservat i Brasil ble opprettet i 1992. Tradisjonell matproduksjon, som sanking av nøtter fra Babacu-palmen er tillatt i reservatet. Dette er en viktig inntektskilde for mange kvinner i reservatets landsbyer. Avtalen har derimot ikke blitt respektert og det har vært konflikter med lokale godseiere. Disse ble ikke kjøpt ut, og har dermed fortsatt med felling av palmer, noe som har ødelagt nye skudd.

I 1998 ba folket i Ciraco FIAN om støtte, og i samarbeid med lokalgruppa i Tyskland ble det drevet aktiv lobby og brevaksjon. Motstanden fra de 160 familiene, FIAN og brasilianske organisasjoner førte til suksess. De brasilianske beslutningstakerne ble påvirket og 80% av reservatet er nå på bøndenes hender.

Takk frå jordbruksarbeidarar i Guatemala

- Me takkar FIAN med heile våre hjarta for dykkar hjelp, fordi det hadde avgjerande påverknad slik at saka vår vart løyst (jordbruksarbeidarar på godset Génova i Guatemala).

Hugsar du brevaksjonen som låg ved magasinet vårt “Sulten på rettferdighet” som vart sendt ut i 2004? Alle breva FIAN-aktivistar over heile verda sendte til Guatemala, har ført til rettferd for dei jordlause familiane på Maria de Lourdes sitt gods i Génova i Quetzaltenango. Saman har me vunnet fram!

Etter tolv års kamp har arbeidarane på godset no fått løn for striden sin for rettferdig erstatting, etter at dei brått ikkje lenger fekk løn og så vart ulovleg sagt opp. Sigeren er symbolsk viktig, for denne garden er eigd av familien til Oscar Berger, noverande president i Guatemala. Dei 47 familiane førte kampen i rettssystemet, og retten dømde i deira favør. Men dommen vart aldri respektert. I desparasjon okkuperte dei huset til jordeigaren, men vart straks fjerna derifrå med makt.

Etter FIAN-brevaksjonen, møter mellom partane og besøk av FIAN og andre internasjonale organisasjonar, har jordeigaren no gått med på å betale arbeidarane 55% av løna han skuldar, pluss at han har betalt for jorda dei lever av. Då FIAN vitja familiane i oktober, hadde dei kalla den nye eigedomen sin for Paradis. Dei var sers takksame for innsatsen frå FIAN-medlemmene over heile verda.

HUGS: I to av tre saker fører FIAN sine handlingar til framgang.

Kva er retten til mat?

Av Margot Igland Skarpeteig

Eg tener berre fire kroner for 15 timars arbeid, og det rekk til 1 ½ kilo ris.
Kvar kveld må eg og borna mine leggje oss svoltne (jordbruksarbeidaren
Lasantha frå India, i intervju hausten 1998).

Det er ein banal kjensgjerning at mat er nødvendig for å leve. Like fullt er det eit faktum at
mange menneske i verda ikkje har nok mat.

Retten til mat har eit normativt og universelt innhald, og inneber at alle menneske har rett til å
kunne brødfø seg og sin familie. Menneskerettane seier ikkje at du må ha så og så mykje
pengar for å kunne skaffa deg brødet du treng. Dei seier derimot at du har ein moralsk rett til å
kunne ete deg mett kvar dag, og at maten skal vere næringsrik og kulturelt akseptabel. Sitatet
visar eit eksempel på menneskerettsbrot. Sjølv om Lasantha arbeidar 15 timar om dagen, rekk
ikkje løna ein gong til mat til ho og borna hennar. Dei har altså rett til meir mat enn det dei
faktisk har. Det er ein menneskerett å kunne ete seg mett kvar dag.

Menneskerettane er òg juridiske bindingar. Dei seier at dei statane som har ratifisert FNkonvensjonen
om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar, har visse plikter overfor
innbyggjarane sine. Desse pliktene kan delast inn i fire kategoriar: Staten må for det fyrste
respektere retten til mat. Det betyr at staten ikkje må fjerne moglegheiten til å brødfø seg for
innbyggjarane. Til dømes skal ikkje staten annektere småbønder sine jordlappar utan å gje dei
kompensasjon.

For det andre har staten plikt til å verne om retten til mat. Dersom innbyggjarar står i fare for å
miste moglegheiten for å brødfø seg, må staten gripe inn. Til dømes skal staten stoppe ein
godseigar som annekterar småbønder sine jordlappar.

For det tredje har staten plikt til å legge til rette for at retten til mat kan sikrast. Staten må altså
medvirke til at dei som ikkje har moglegheit til å brødfø seg, kan sikrast dette, til dømes
gjennom vedtak om jordreform.

For det fjerde har staten plikt til å hjelpe dei innbyggjarane som sjølv ikkje kan skaffe seg nok
mat, som gamle, sjuke og invalide. Til dømes må staten sørgje for å hjelpe dei som er utan
inntekt, produktiv eigedom eller anna, gjennom eit statleg sosialt tryggleiksnett.

FIAN sine hasteaksjonar har vanlegvis fokus på dei to fyrste pliktene: Staten si plikt til å
respektere innbyggarane sine menneskerettar, og staten si plikt til å beskytte menneskerettane.
Det kostar ikkje mykje å respektere og beskytte retten til mat, og alle land har i det minste
moglegheit til sjølv å avstå frå å bryte menneskeretten. Det er vanlegvis viljen det står på, men
den kjem ofte ikkje før myndigheitene føler eit press frå omverda

FIAN Blindern ble opprettet i 2002, og har vært engasjert i to suksess saker. De fulgte en høyesterettssak i India, der Indias delstater var stevnet for brudd på retten til mat. Gruppa jobbet spesielt med at myndighetene i Uttar Pradesh skulle innføre skolematsordninger på alle statlige skoler, slik Høyesterett hadde beordret. Gjennomslag i denne saken kom i 2004, da skolematsordningen endelig ble innført over hele Uttar Pradesh.

FIAN Blindern jobbet også med en sak om urfolks rett til å brødfrø seg selv. Saken gjaldt Aracruz Cellulose i Brasil, som siden 1972 har hindret indianerne i området til å brødfrø seg selv. 17.mai 2005 okkuperte indianere deler av Aracruz- plantasjen for å øke presset på saken.
Les mer om saken her

Flere brasilianske organisasjoner krevde at det norske oljefondet skulle trekke seg ut av Aracruz. Det samme krevde FIAN Norge og Mellomkirkelig Råd i en rapport levert til FNs komitee, som overvåker de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene.

I forbindelse med sammenstøtet 20.01.2006 sendte FIANs internasjonale sekretariat en hastekampanje til Brasils president og justisminister. Her ble det blant annet krevd at brasilianske myndigheter må gripe inn og regulere landområdene med fokus på urfolks rettigheter.
Les mer her

FIAN Blindern jobbet med saken gjennom blant annet dialog med Etisk råd og yte press på både norske og brasilianske myndigheter.

Den 28.08.07 ble det offentliggjort at Brasils justisminister har erklært at jorda som Aracruz Cellulose urettmessig tok fra Tupinikim og Guarani indianerne skal gis tilbake.

Klikk her for å se postkort som ble benyttet i aksjonen knyttet til Aracruz

Hvem er vi?

Det er en grunnleggende menneskerett å brødfrø seg selv. Denne retten brytes hver dag til tross for at på det verdensbasis produseres nok mat. Over 1 milliard mennesker er i dag sultne. FIAN (FoodFirst Information and Action Network) er en uavhengig, internasjonal menneskerettighetorganisasjon som arbeider for å opplyse om og sikre enkeltindividets rett til fullgod mat.

FIAN arbeider for å sikre enkeltindividets rett til mat gjennom engasjement i enkeltsaker og informasjonsvirksomhet. FIAN samarbeider med andre organisasjoner med å påvirke nasjonale og internasjonale myndigheter. På forespørsel fra lokale organisasjoner legger FIAN press på myndigheter, internasjonale organisasjoner eller multinasjonale selskaper når retten til mat krenkes. Spesielt viktig er medlemmenes innsats i brevaksjoner!

FIAN utgjøres av et internasjonalt sekretariat (FIAN IS) i Heidelberg og nasjonale underavdelinger i 20 land, deriblant FIAN Norge, med egne lokale grupper. FIAN Norge samarbeider blant annet med FIAN Uttar Pradesh. FIAN bygger sitt arbeid på pilarer som:

• Verdenserklæringen om menneskerettighetene
• Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Mer om retten til mat:  Les her….

FIAN Norge:

Består av et sekretariat, styre, og 5 grupper.

FIANs sekretariat drives av Mari Gakkestad.

Styreleder er Elisabeth Ng Langdal.

FIAN Norge har fem grupper som jobber med:

FIAN Filip: Jordreformsaker på Filippinene

FIAN Manna: Jorderosjon i Uttar Pradesh

FIAN Minstelønn: Minstelønn for kvinnelige håndarbeidere i Uttar Pradesh

FIAN Blindern: Manglende politisk vilje til å innføre skolemat i Allahabad, Uttar Pradesh

FIAN Byråkrat: Jordtvist i Udham Singh Nagar, Uttaranchal

FIAN Terra: Manglende gjennomføring av jordreform i Chitrakoot, Uttar Pradesh